Norsk språkhistorie

Norsk har utviklet seg fra det felles skandinaviske språket, et urnordisk språk som ble brukt i de første 1 000 år etter Kristus. Etter hvert utviklet det seg, og ble delt i to deler; en vestlig, og en østlig del. Den vestlige delen ble til norrønt, og den østlige delen ble til svensk og dansk.

Gammelnorsk ble brukt fra ca. 750 til ca. 1350. Når svenskene og danskene styrte under unionstidene, fikk de andre skandinaviske språkene stor innflytelse i Norge. Flagget øverst i posten er "sildesalaten", flagget Norge bruktet mens vi var i union med Sverige. Norrønt ble mindre populært, og dansk tok etter en stund over som skriftspråk her i landet vårt. Etter svartedauden herjet, var flere av de som kunne skrive og lese døde, og skriftespråket døde med dem, og dette bidro også til at norrønt forsvant. I dag er det lite norrønt igjen i språket vårt, og derfor sliter vi med å forstå islandsk og færøysk.

På 1830-tallet ble det norske språket delt i to; nynorsk med Ivar Aasen i spissen, og bokmål (eller riksmål om du vil) med Knud Knudsen som frontfigur. Slik er det fremdeles den dag i dag.